Løssluppen narkotikapolitikk

Unge Venstre gjør i sitt nye partiprogram et oppgjør med dagens ruspolitikk. Som en del av Sosialkunnskapeksamen fikk vi i oppgave å ta stilling til ikke har noe for seg. Her kan du se program-utdraget, og under følger mine tanker og standpunkter til Venstres ruspolitkk-forslag.


Venstre mener at narkomane i all hovedsak burde behandles med mer verdighet og respekt enn i dag. I et likestilt og utviklet land som Norge er det vel ingen tvil om at vi burde se likeverdet i mennesker. De ønsker en slags offentlig “legalisering” av narkotika, som skal fungere slik at offentlige forum har rett til å styre kontrollen av narkotiske stoffer. De vil med dette shvem som får narkotiske stoffer, hvor mye de får og hva de får. Slik ønsker de å redusere sjansen for overdoser og liknende, samtidig som det fører til at politi og helseperonell får en lettere tone med misbrukerene. Stoffer som cannabis ønsker de legalisering av, på grunnlag av at dte ikke finnes tilstrekkelige helsemessige argumenter for skadeligheten av stoffet.

Utsagnet om at “Unge Venstres ruspolitikk er godt egnet til å behandle narkotikamisbruk” vil fra min side ikke møtes med et rungende “Ja”. Noen gode poenger og grunntanker er det i vedlegget. Jeg er enig i det de poengterer i første avsnitt om at behandlingskapasiteten burde styrkes, samt det som er nevnt senere om at rehabeliteringsinstitusjonene burde være tilgjengelig for alle. Alle narkomane burde får muligheten til rehabelitering, uavhengig av alder eller hvor lenge og hvor tungt avhengig en er. Alle mennesker som ønsker å reise seg opp og komme tilbake i et respektabelt liv burde vi, i et velferdsland som Norge, kunne gi muligheten til dette. Den offentlige distrubusjonen av narkotika som Ungen Venstre her sikter til er jeg derimot noe skeptisk til. Jeg tror dette vil fungere dårlig i praksis, og jeg tror heller ikke kapasiteten av leger og helsepersonelle i Norge er bred nok til at en slik ordning ville fungert. Vi har jo allerde legemangel i landet! Dessuten ville leger miste noe autoritet om de skulle skrive ut narko-resepter til alle narkomane som hevdet at de var avhengig. Alle som hadde følt et behov – fysisk eller psykisk ville ikke blitt tildelt tilstrekkelig og gatehandelen ville dermed ikke bli avskaffet. Selve prinsppet med å “legaliser for dem som allerede er avhengig” kan også virke mot sin hensikt. De som er på vei inn i rusmiljøet, vil kanskje se på veien til full avhengiget som kortere enn veien ut av det hele og derfor trekke mot det offentlige for utdeling. Og hvem skal avgjøre om nettopp du er i stand til å komme deg ut av avhengigheten eller ikke? Dette tror jeg ikke bare ligger i rent sykdomsmessig og fysisk form, men også i individet og psykologi kan derfor være noe som burde fokuseres på i høyere grad. For noen ville nok opplegget fungert godt, men om en så stor endring skulle gjøres må vi se på en større og mer inkluderende løsning. Jeg tror forebygging og rehabelitering burde være det som burde satses på i norsk ruspolitikk. En slags “offentlig legalisering” av enkelte stoff tror jeg ikke vil virket sin hennsikt. Særlig burde oppfølging etter endt rehabeliteringsopphold satses mer på, noe Unge Venstre også poengterer. Arbeidstilbud og sosiale tilbud for de som er kommet ut av slike rehabeliteringsprogram burde verksettes umiddelbart etter endt behandling. Det er det som kan hjelpe narkomane til en verdig tilbakekomst til hverdagen og samfunnet. Forbygging allerede i barneskole burde legges inn i pensum og i praktiseres jevning oppigjennom skolegangen. Slik kan vi bygge opp sterke og sunne holdninger og verdier blant ungdom, noe jeg tror er det aller viktigste for å forebygge narkotika. Rehabeliteringsinstitusjoner for alle – ikke bare tungt narkomane vil jeg igjen poengtere viktigheten av.


Unge Venstre ønsker også legalisering av cannabis – på grunnlag av få begrunnelser for helsemessig risiko. Dette mener jeg er helt feil. I mange ungdomsmiljø er det nettopp ulovligheten og grensespregningene som gjør at en forsøker hasj. Hasj er ikke uskadelig, det finnes flere eksempler på mennesker som går inn i sterke psykoser etter bruk av stoffet. Legalisering tror vil føre til økt bruk, men ogsp til økt bruk av sterkere stoffer. Det blir ikke så “spennende” å røyke hasj lengre, og ungdom går da kanskje over til stoffer som er enda mer skadelige for å tøye grenser.

Blogging og annet tidsfordriv

Nå skal det blogges igjen. Jeg har sittet litt å sett igjennom en del blogger nå, og det slår meg hvor utrolig flinke enkelte er til å blogge. Selv synes jeg det er en milepæl hver gang jeg finner meg tid og inspirasjon til å blogge, mens enkelte daglig, om ikke oftere, skriver ned tanker, drømmer og oppdateringer av siste nytt i livet. Jeg kan ikke begripe hvor de finner tid. For ikke nok med at de blogger, men i oppramsingen av gjøremål og hendelsesforløpet i deres dag har de også ofte fått gjort mesteparten av det jeg bare drømmer om å få tid til. Og i tilegg hatt litt tid i baklommen til å blogge. Hva er hemmeligheten? Jeg tror rett og slett noen bare har flere timer i døgnet enn andre. Kan ikke tenke meg noe annen løsning. Ja, den tanken kan jeg slå meg til ro med. Eller kanskje de prioriterer bedre enn meg. Som foreksempel å skrive blogg foran å lese andres. Det er forskjellig hva vi ønsker å fylle dagene med. Noen er lesere, andre er skrivere. Og jeg håper for all del disse inspirerte sjelene holder bloggingen gående, og fortsetter å fylle meg med inspirasjon.

Gråe skyer og eksamenslesing

I morgest når jeg våknet var himmelen grå. Og jeg som trodde sommeren var kommet for godt. Den smellen går jeg på hvert år, helt til jeg kommer fram til det at vi bor alt for langt nord til å forvente at sommeren skal være synonymt med høye tempraturer og skyfri himmel. Men pytt sann, kanskje det er like greit. Det gjør jo tross alt at vi setter ekstra stor pris på de virkekelige sommerdagene. Som igjen gjør at vi overvurderer varmen, kler på oss for lite og blir syk. Kanskje ikke like greit likevel. Nei ikke vet jeg, men i dag priser jeg meg i alle fall lykkelig for at solen ikke skinner fra skyfri himmel og tvinger meg ned på moloen. Fredag har jeg nemlig eksamen og jeg, som sjeldent (les: aldri) har følt noen spesielle nerver i forbindelse med noe slikt, kjenner allerede at hjertet slår fortere med tanken på fredagen. Karakteren kommer liksom rett på vitnemålet. Helvette. Og jeg skriver heller blogginnlegg enn å forske på kilder og fordype meg i teorier, analyser, psykologer og teoretikere. Velvel, jeg er med godt mot. Nå skal jeg lese resten av kapitelle om sosialisering, så drar jeg ut en tur. Tror det er viktig å oppleve fagbegrepene i praksis!

Jeg slenger også med en link til en gammel favoritt-vårlåt som burde se dagens lys oftere. Hele artisten burde egentlig se dagens lys oftere!

Kvantitativ kvalitet.

Som kompansasjon for den muntlige framføringen som det aldri ble noe av, skal jeg her vise et bilde av hva vår gruppe fikk fram av vår kvantitative undersøkelse. For de utenforstående dreier dette seg om en spørreundersøkelse vi gjennomførte i forbindelse med Sosialkunnskap, der problemstillingen var å finne ut hvordan ståa var blant Bodø VGS-elvene når det gjaldt kunnskap om den aktuelle gazakonflikten. Klassen delte seg heretter i to, halve skulle få kunnskap om problemstillingen ved hjelp av kvalitativ metode, mens den andre gruppen benyttet seg av den kvantitative metoden.. Jeg var på den sistnevnte gruppen, sammen med Marianne, Eirik, Stine-Elise og Nanna-Lill. Vi fant ut at for at underøkelsen skulle være representativ måtte vi dele elevene inn i tre grader for interesse, der alle kunne finne seg en plass under en av gradene. Vi gjorde det så enkelt at vi spurte to fra hver grad, lite, middels og svært interessert. Vi vekslet også godt blant klassetrinn, kjønn og andre fakorer som kunne være gjeldene for kunnskapen. Videre utarbeidet vi spørsmål som var relevante for temaet, og som kunne hjelpe oss å finne de svarene vi ønsket. Selve utspøringen fordelte vi så godt vi kunne, innad i gruppen, med hensyn til at alle ikke kunne være tilstede under alle undersøkelsene. Med hensyn til personvern og deltakerenes anonymitet satset vi på å være to personer under hver utspøring - en spørsmålsstiller og en skribent. Noen valgte vi ut med viten om hvor de kunnskapsmessig stod i konflikten, mens andre var mer tilfeldig hvor vi tok utgangspunkt i hvilken grad av interesse de selv følte de hadde om konflikten. Utspørringen gikk lekende lett, og vi fikk mange gode besvarelser av dem som ivaretok kunnskap om emne, mens de som ikke var særlig interessert ga oss svar som underbygde deres grad for interesse. Hele prossesen har vært lærerik og interessant, og selv sitter jeg igjen med mer kunnskap både om konflikten og om prossesen som skal til for å utføre en god og representativ undersøkelse.

Sigmund Freud

Sigmund Freud (1856-1939) var grunnlegger av den psykodynamiske teorien. Freud var utdannet nevrolog og psykiater og mente at samtalens kraft var viktig for krisetakling. Freud var også vedig opptatt av seksualitet og viktigheten. Freuds psykodynamiske teori bygde mye på den beviste og den ubeviste delen av menneskets psyke. Denne tankemåten var på ingen måte revulusjonerende i Feuds tid, men det som skillte Freuds teori fra andres var hans fokus på det underbevisste og hans originale ideér angående den ubevisste delen av mennesket.
Freud var svært opptatt av seksuallitet, viktigheten av at personer fikk utrykke seg seksuellt og forskjellen mellom kvinne og mann.

Freud var ivrig i å prøve og utvikle nye former for psykologisk behandling.
Etterhvert utviklet han på egenhånd en teori som har hatt stor betydning for psykologisk tenking i all ettertid. Denne teorien kallte han den psykodynamiske teorien og gikk i korte trekk ut på at menneskets psyke var delt inn i tre aspekter:

ID – den ubeviste delen. Denne delen av psyken vår er med oss allerede fra fødselen og blir ikke påvirket av samfunn eller oppvekst. Det er denne som kontrollerer våre lyster og behov og den sender kontinuerlig ut begjær og impulser. ID er også den største delen av vår psyke og vi har derfor ikke kontroll over mesteparten av vår mentale aktivitet.

Ego – den beviste delen. Ego er “jeget vårt” - den vi framstår som bevist og utad. Egoet vårt er først og framst påvirket av oppveksten vår, samfunnet rundt oss og omgangskrets. Egoets oppgave er å passe på at hverken ID eller super-ego alene tar kontroll over handlingene vår, men å finne en balanse mellom ID´s og super-egos ønsker i våre handlinger. Om vi skulle fulgt kun samvittigheten eller lystene våre i en sak kan det føre til fatale konsekvenser og psykiske problemer. Freud mente det var viktig å finne en balanse mellom IDs og super-egos ønsker.

Super-ego – den moralske delen. Super-ego står enkelt nok for samvittigheten vår, moralen. Super-ego forteller oss om våre handlinger og tanker er riktige eller gale.

Freud var veldig opptatt av vår seksuelle psyke, som ble styrt av ID. Våre lyster og begjær er med oss fra fødselen av og utviklet seg med alderen og slår ut for alvor i puberteten.. Denne teorien kalte Freud den psykoseksuelle teori. Denne teorien gikk ut på ID, ego og super-ego og bygger på at våre det er våre 5-6 leveår som former oss mest som personer. Det er i denne perioden ID utvikles, i takt med super-ego. Det er også disse årene som legger grunnlaget for vår seksuelle identitet, hovedsaklig styrt av ID.


Her ser du en modell av et is-fjell som viser hvordan Freud mente de tre delene menneskekroppen var bygd opp, ID, Ego og Super-ego står i forhold til hverandre:

DET GODE LIV

“Å ligge på et svaberg, og bare være til. Å kjenne solen varme i en luft som er så mild, det er hva jeg kaller en smak - av honning.”

Utsnittet fra DeLillos sommerhit “smak av honning” er nok til å fremskape de gode sommerminnene i de fleste nordmenn, som har et forhold til denne låten. Og bare ligge der - og bare være til. Etter teksten å tolke er dette det gode liv for Lars Lillo Stenberg.

Somalske Luico sitter på en gresslette med en bolle med ris i hendene. Mot han kommer broren, utslitt, men smilende og med to øser vann i hendene. Han setter seg ned på gressletten og overrekker Lucio den ene øsa. Lucio gir broren den halvfulle bollen med ris, De smiler til hverandre uten et ord. Det har vært en god dag i dag. Ikke en eneste bombe har falt, de sov trygt under et halmtak i hele natt og som ikke det skulle være nok - en lastebil fra vesten kom akkurat med både mat- og vannforsyning til den lille landsbyen. Lucio tenker stille inni seg “dette er det gode liv.”
Somalia er verdens fjerde fattigste land. Betyr dette at ingen somaliere kan få en følelse av hva som er det gode liv?

Begrepet “det gode liv” er både udefinerbart og individuelt , men på samme tid vil nok mange folk på tvers av kulturer, folkeslag og religioner finne det gode i liv i noen lunde det samme. Det grunnleggende, som kommer fram i den amerikanske psykologen Abraham Maslows behovspyramide er noe vi alle, som mennesker har behov for for å oppnå. følelsen av å ha et godt liv. Jo lengre opp vi beveger oss i pyramiden, jo mer individuel blir måten vi tilfredsstiller behovene på. De fysiske behovene som legger grunnlaget for et hvert menneskeliv er næring i form av mat og drikke. Det er det som er grunnleggende,som ligger i bunn av alt levende liv.

Jeg tror Maslow har truffte noe i generelt i menneske når han lagde behovspyramiden. Jeg tror ikke det finnes det menneske som ikke kan oppnå det gode liv om de grunnleggende i pyramiden er tilfredsstilt. Selvsagt skal det mer til enn mat og drikke, men jeg tror du kan finne mye inni deg selv og ditt eget syn på tingenes tilstand.

“Det gode liv” varierer ikke bare fra person til person. Etter mitt syn er det eneste fellestrekkene alle mennesker har når det gjelder Det gode liv de indre følelsene - følelsene av trygghet og tilfredshet.

Trenger alt nødvedigvis å være så materalistisk perfekt? Jeg tror at det viktigste er at du finner deg tilfreds med tingenes tilstand. At du føler en ro, at du kan slå deg til ro med hvordan ting er og godta det du ikke kan forandre på. Om vi fokuserer på dette tror jeg de fleste av oss kan oppleve følsen av å ha et godt liv. Det ligger i våre verdier og ikke minst våre forventninger. Der ligger vår grobunn til det gode liv.

Det gode liv kan altså være så mangt. Noen finner det gode liv i å reise, i å oppleve og utvide sin verden. Andre synes det er best hjemme på gården i en liten bygd med 200 innbyggere. Noen finner ro og det gode liv i moskeén, kirken, templet eller andre religiøse steder. Noen er mer tilfreds hjemme, i sofakroken, med en god bok i hånden.


Våre ulike krav for et godt liv er noe av de klareste trekkene som skiller urbefolkning, etiske grupper og minorteter fra majoritene i samfunnet. Majoriteten, og da særskilt her i den vestlige verden har vi for vane og knytte det gode liv svært mye til velferd i form av god økonomi, rikelig med eiendeler og god helse, mens etniske minoriteter kan ha helt andre forventninger til det gode liv. Forventinger basert på opplevelser og livserfaring fra en helt annen kultur og miljø enn det vi lever i. Dette fører nok stadig til problemer for innvandrere fra andre deler av verden som kommer til Norge. I sammenlikning med vår levestandar og kultur føler nok mange seg stusslige og små i samfunnet Følelser som mindreverdighet kan stå i veien for å oppnå følelsen av å ha et godt liv, selv om alle grunnleggende biter er på plass.

Men det gode liv varierer ikke bare mellom individer, kulturer, religioner og tilhørighet. Det varierer også fra hvor vi er i livet. La meg bruke meg selv som eksempel. For knappe ti år siden var lørdagskveldene, med mor og far og en stor skål sjokolade på bordet noe jeg nok definitivt ville “det gode liv”. Nå er det mer en helaften med gode venner og kanskje et glass vin eller to som appelerer til meg. Om ti år framover vil nok igjen min definisjon av begrepet være betraktelig forandret.

“Det gode liv” varierer ikke bare fra person til person. Etter mitt syn er det eneste fellestrekkene alle mennesker har når det gjelder Det gode liv de indre følelsene - følelsene av trygghet og tilfredshet i øyeblikket. Kanskje kan det av og til være nok å ligge på et svaberg, og bare være til.



Kilder:
Lærebok Fokus Sosialkunnskap (Aschehoug forlag)
http://no.wikipedia.org/wiki/Maslow