DET GODE LIV

“Å ligge på et svaberg, og bare være til. Å kjenne solen varme i en luft som er så mild, det er hva jeg kaller en smak - av honning.”

Utsnittet fra DeLillos sommerhit “smak av honning” er nok til å fremskape de gode sommerminnene i de fleste nordmenn, som har et forhold til denne låten. Og bare ligge der - og bare være til. Etter teksten å tolke er dette det gode liv for Lars Lillo Stenberg.

Somalske Luico sitter på en gresslette med en bolle med ris i hendene. Mot han kommer broren, utslitt, men smilende og med to øser vann i hendene. Han setter seg ned på gressletten og overrekker Lucio den ene øsa. Lucio gir broren den halvfulle bollen med ris, De smiler til hverandre uten et ord. Det har vært en god dag i dag. Ikke en eneste bombe har falt, de sov trygt under et halmtak i hele natt og som ikke det skulle være nok - en lastebil fra vesten kom akkurat med både mat- og vannforsyning til den lille landsbyen. Lucio tenker stille inni seg “dette er det gode liv.”
Somalia er verdens fjerde fattigste land. Betyr dette at ingen somaliere kan få en følelse av hva som er det gode liv?

Begrepet “det gode liv” er både udefinerbart og individuelt , men på samme tid vil nok mange folk på tvers av kulturer, folkeslag og religioner finne det gode i liv i noen lunde det samme. Det grunnleggende, som kommer fram i den amerikanske psykologen Abraham Maslows behovspyramide er noe vi alle, som mennesker har behov for for å oppnå. følelsen av å ha et godt liv. Jo lengre opp vi beveger oss i pyramiden, jo mer individuel blir måten vi tilfredsstiller behovene på. De fysiske behovene som legger grunnlaget for et hvert menneskeliv er næring i form av mat og drikke. Det er det som er grunnleggende,som ligger i bunn av alt levende liv.

Jeg tror Maslow har truffte noe i generelt i menneske når han lagde behovspyramiden. Jeg tror ikke det finnes det menneske som ikke kan oppnå det gode liv om de grunnleggende i pyramiden er tilfredsstilt. Selvsagt skal det mer til enn mat og drikke, men jeg tror du kan finne mye inni deg selv og ditt eget syn på tingenes tilstand.

“Det gode liv” varierer ikke bare fra person til person. Etter mitt syn er det eneste fellestrekkene alle mennesker har når det gjelder Det gode liv de indre følelsene - følelsene av trygghet og tilfredshet.

Trenger alt nødvedigvis å være så materalistisk perfekt? Jeg tror at det viktigste er at du finner deg tilfreds med tingenes tilstand. At du føler en ro, at du kan slå deg til ro med hvordan ting er og godta det du ikke kan forandre på. Om vi fokuserer på dette tror jeg de fleste av oss kan oppleve følsen av å ha et godt liv. Det ligger i våre verdier og ikke minst våre forventninger. Der ligger vår grobunn til det gode liv.

Det gode liv kan altså være så mangt. Noen finner det gode liv i å reise, i å oppleve og utvide sin verden. Andre synes det er best hjemme på gården i en liten bygd med 200 innbyggere. Noen finner ro og det gode liv i moskeén, kirken, templet eller andre religiøse steder. Noen er mer tilfreds hjemme, i sofakroken, med en god bok i hånden.


Våre ulike krav for et godt liv er noe av de klareste trekkene som skiller urbefolkning, etiske grupper og minorteter fra majoritene i samfunnet. Majoriteten, og da særskilt her i den vestlige verden har vi for vane og knytte det gode liv svært mye til velferd i form av god økonomi, rikelig med eiendeler og god helse, mens etniske minoriteter kan ha helt andre forventninger til det gode liv. Forventinger basert på opplevelser og livserfaring fra en helt annen kultur og miljø enn det vi lever i. Dette fører nok stadig til problemer for innvandrere fra andre deler av verden som kommer til Norge. I sammenlikning med vår levestandar og kultur føler nok mange seg stusslige og små i samfunnet Følelser som mindreverdighet kan stå i veien for å oppnå følelsen av å ha et godt liv, selv om alle grunnleggende biter er på plass.

Men det gode liv varierer ikke bare mellom individer, kulturer, religioner og tilhørighet. Det varierer også fra hvor vi er i livet. La meg bruke meg selv som eksempel. For knappe ti år siden var lørdagskveldene, med mor og far og en stor skål sjokolade på bordet noe jeg nok definitivt ville “det gode liv”. Nå er det mer en helaften med gode venner og kanskje et glass vin eller to som appelerer til meg. Om ti år framover vil nok igjen min definisjon av begrepet være betraktelig forandret.

“Det gode liv” varierer ikke bare fra person til person. Etter mitt syn er det eneste fellestrekkene alle mennesker har når det gjelder Det gode liv de indre følelsene - følelsene av trygghet og tilfredshet i øyeblikket. Kanskje kan det av og til være nok å ligge på et svaberg, og bare være til.



Kilder:
Lærebok Fokus Sosialkunnskap (Aschehoug forlag)
http://no.wikipedia.org/wiki/Maslow