Gråe skyer og eksamenslesing

I morgest når jeg våknet var himmelen grå. Og jeg som trodde sommeren var kommet for godt. Den smellen går jeg på hvert år, helt til jeg kommer fram til det at vi bor alt for langt nord til å forvente at sommeren skal være synonymt med høye tempraturer og skyfri himmel. Men pytt sann, kanskje det er like greit. Det gjør jo tross alt at vi setter ekstra stor pris på de virkekelige sommerdagene. Som igjen gjør at vi overvurderer varmen, kler på oss for lite og blir syk. Kanskje ikke like greit likevel. Nei ikke vet jeg, men i dag priser jeg meg i alle fall lykkelig for at solen ikke skinner fra skyfri himmel og tvinger meg ned på moloen. Fredag har jeg nemlig eksamen og jeg, som sjeldent (les: aldri) har følt noen spesielle nerver i forbindelse med noe slikt, kjenner allerede at hjertet slår fortere med tanken på fredagen. Karakteren kommer liksom rett på vitnemålet. Helvette. Og jeg skriver heller blogginnlegg enn å forske på kilder og fordype meg i teorier, analyser, psykologer og teoretikere. Velvel, jeg er med godt mot. Nå skal jeg lese resten av kapitelle om sosialisering, så drar jeg ut en tur. Tror det er viktig å oppleve fagbegrepene i praksis!

Jeg slenger også med en link til en gammel favoritt-vårlåt som burde se dagens lys oftere. Hele artisten burde egentlig se dagens lys oftere!

Kvantitativ kvalitet.

Som kompansasjon for den muntlige framføringen som det aldri ble noe av, skal jeg her vise et bilde av hva vår gruppe fikk fram av vår kvantitative undersøkelse. For de utenforstående dreier dette seg om en spørreundersøkelse vi gjennomførte i forbindelse med Sosialkunnskap, der problemstillingen var å finne ut hvordan ståa var blant Bodø VGS-elvene når det gjaldt kunnskap om den aktuelle gazakonflikten. Klassen delte seg heretter i to, halve skulle få kunnskap om problemstillingen ved hjelp av kvalitativ metode, mens den andre gruppen benyttet seg av den kvantitative metoden.. Jeg var på den sistnevnte gruppen, sammen med Marianne, Eirik, Stine-Elise og Nanna-Lill. Vi fant ut at for at underøkelsen skulle være representativ måtte vi dele elevene inn i tre grader for interesse, der alle kunne finne seg en plass under en av gradene. Vi gjorde det så enkelt at vi spurte to fra hver grad, lite, middels og svært interessert. Vi vekslet også godt blant klassetrinn, kjønn og andre fakorer som kunne være gjeldene for kunnskapen. Videre utarbeidet vi spørsmål som var relevante for temaet, og som kunne hjelpe oss å finne de svarene vi ønsket. Selve utspøringen fordelte vi så godt vi kunne, innad i gruppen, med hensyn til at alle ikke kunne være tilstede under alle undersøkelsene. Med hensyn til personvern og deltakerenes anonymitet satset vi på å være to personer under hver utspøring - en spørsmålsstiller og en skribent. Noen valgte vi ut med viten om hvor de kunnskapsmessig stod i konflikten, mens andre var mer tilfeldig hvor vi tok utgangspunkt i hvilken grad av interesse de selv følte de hadde om konflikten. Utspørringen gikk lekende lett, og vi fikk mange gode besvarelser av dem som ivaretok kunnskap om emne, mens de som ikke var særlig interessert ga oss svar som underbygde deres grad for interesse. Hele prossesen har vært lærerik og interessant, og selv sitter jeg igjen med mer kunnskap både om konflikten og om prossesen som skal til for å utføre en god og representativ undersøkelse.