Kvantitativ kvalitet.

Som kompansasjon for den muntlige framføringen som det aldri ble noe av, skal jeg her vise et bilde av hva vår gruppe fikk fram av vår kvantitative undersøkelse. For de utenforstående dreier dette seg om en spørreundersøkelse vi gjennomførte i forbindelse med Sosialkunnskap, der problemstillingen var å finne ut hvordan ståa var blant Bodø VGS-elvene når det gjaldt kunnskap om den aktuelle gazakonflikten. Klassen delte seg heretter i to, halve skulle få kunnskap om problemstillingen ved hjelp av kvalitativ metode, mens den andre gruppen benyttet seg av den kvantitative metoden.. Jeg var på den sistnevnte gruppen, sammen med Marianne, Eirik, Stine-Elise og Nanna-Lill. Vi fant ut at for at underøkelsen skulle være representativ måtte vi dele elevene inn i tre grader for interesse, der alle kunne finne seg en plass under en av gradene. Vi gjorde det så enkelt at vi spurte to fra hver grad, lite, middels og svært interessert. Vi vekslet også godt blant klassetrinn, kjønn og andre fakorer som kunne være gjeldene for kunnskapen. Videre utarbeidet vi spørsmål som var relevante for temaet, og som kunne hjelpe oss å finne de svarene vi ønsket. Selve utspøringen fordelte vi så godt vi kunne, innad i gruppen, med hensyn til at alle ikke kunne være tilstede under alle undersøkelsene. Med hensyn til personvern og deltakerenes anonymitet satset vi på å være to personer under hver utspøring - en spørsmålsstiller og en skribent. Noen valgte vi ut med viten om hvor de kunnskapsmessig stod i konflikten, mens andre var mer tilfeldig hvor vi tok utgangspunkt i hvilken grad av interesse de selv følte de hadde om konflikten. Utspørringen gikk lekende lett, og vi fikk mange gode besvarelser av dem som ivaretok kunnskap om emne, mens de som ikke var særlig interessert ga oss svar som underbygde deres grad for interesse. Hele prossesen har vært lærerik og interessant, og selv sitter jeg igjen med mer kunnskap både om konflikten og om prossesen som skal til for å utføre en god og representativ undersøkelse.